Når Jeppe over vinglasset utbryter: «Nei någgå så frakkt» så betyr det altså at jeg har en utrolig eller en fantastisk vin i glasset. Det har faktisk skjedd noen ganger hittil i 2015. Dette er viner som har satt sine spor og som der og da satt som fulltreffere. Forutsetningen for denne gjennomgangen er at dette er flasker jeg har kjøpt selv, det vil si at ingen av disse vinene har blitt smakt på messer, pressesmakinger eller på restaurantbesøk. Samtidig er det et kriterium at de er blitt konsumert her i huset eller hos vinvenner. Inspirert av bloggkollega Gunnar Skoglund på Husets vin, som også hadde sin halvårsrapport for ikke lenge siden. Vinene er listet etter konsumert tidspunkt ved hjelp av verktøyet Cellartracker. Det har også selvsagt vært en del nedturer, men det er en annen historie ….

2002 Michel Lafarge Volnay Vendanges Sélectionnées
Denne snek seg såvidt med fordi den ble åpnet nyttårsaften 2014, men siste glasset ble tatt 1. nyttårsdag så regner med at det er innafor.
Rubinrød farge. En medium intens nese forteller om rips og bringebær som går over til markjordbær med tid. Noe hint av lær. I munnen er det flott og saftig frukt og avslutter med svakt tørrende tanniner. Bra syre i munnen, den er balansert, elegant, slank og klassisk. Moden. Drikk nå – 2017. Jeg digger denne produsenten og årgangen! Ypperlig til optimal rype ala Brimi.

1990 Roagna Barolo La Rocca e La Pira
Laget av faren til Luca, nemlig Alfredo. Fra en varm årgang, men det pleier ikke være noe problem fra denne adressen hvor de har gamle vinstokker med lange røtter som alltid får tak i nok vann.
Dekantert 1 time, drukket over 3 timer. Dyp mursteinsrød. Typisk nese bestående av tjære og roser. Søte kirsebær med balsamiske undertoner. I munnen er det også sur-søte lyse røde bær og fullt tilgjengelige tanniner. Den er elegant og moden. Litt tørrende avslutning som gikk helt greit til maten; oksekjaker.

2010 Vincent Girardin Saint-Aubin 1er Cru en Remilly
Det gjelder å ikke ruge for lenge på disse hvite burgunderne, de kan fort oksidere. Fra en noe ukjent appellasjon, men meget god kvalitet likevel og en hyggelig prislapp. 2013-årgangen er inne nå, men prisen har dessverre steget en del siden denne 2010-årgangen ble lansert.
Crisp og kjølig kjølig frukt i form av grønne epler og sitrus. Sjø og kalkstein. Litt røyk. Noe smør etter tid i glasset. Balansert. Hverken fet eller slank, men herlig midt i mellom. Flott vin!

2010 Olivier Leflaive Puligny-Montrachet
En negociant fra Burgund som produserer veldig mange flasker årlig (i Burgund målestokk), men som likevel har klart å heve kvaliteten mye de senere årene. Og det merkes spesielt i en super årgang som 2010.
PnP. Strågul. Tydelig lukt av sitrus og mineraler. Etterhvert hint av smør og noe blomster. Frisk og lett kremet i munn, bra syre og medium konsentrasjon. Avslutningen bringer med seg sitrusfrukt og helt til slutt noe smør. God lengde. På dag 2 var det mer smørtoner og en noe rikere frukt. Drikk nå for friskheten, dette antar jeg vil bli en del tyngre om et år eller to.

2001 Château de Pibarnon Bandol
Tett og mørk farge. Klar.
Nese: sobert treverk, velhengt kjøtt, mocca, ørliten jerntone (mineraler?), kardemomme,
rosiner, fiken og plomme. Kompleks!
Munnfølelsen: Mineralsk. Svarte bær. Tobakkblader. Velstrukturerte tanniner. Munner
ut i en lang lengde som tørrer ut svakt. Er på et meget bra sted nå i
forhold til modning, nok frukt igjen før rosinene blir til dadler. 90 % Mourvedre, 10 % Grenache og Cinsault. Helt herlig til lam!

1997 Valentina Cubi Amarone della Valpolicella Classico Morar
Litt forhistorie: sommeren 2009 dro min samboer og jeg på vår første vintur til Italia. Områdene besøkt var Veneto (fruens vilje) og Piemonte (min vilje). Et av de bedre besøkene i Veneto (Fumane) var hos Valentina Cubi. Akkurat før vi ankom skylte det en haglbyge over området. Det ga en litt trykket stemning kan du si, men de var proffe og tok seg vel av oss, selv om de helst ville ut i vinmarkene og sjekke skadeomfanget raskest mulig. Dette var en av de flaskene vi tok med oss hjem. Drikker veldig sjelden amarone og var vel som de fleste skeptisk i utgangspunktet, forventningene var lave. Men det er som regel da man får seg en overraskelse!
PnP. Hel kork kom ut og denne var ikke gjennomtrukket i det hele tatt, det oser kvalitet av denne korken. Noe sedimenter ble observert, men flasken ble ikke dekantert da den har stått oppreist et par uker for å samle bunnfallet der det hører hjemme. På farge er den mursteinrød, med antydning til oransje i kanten.
Kompleks nese dominert av sviske, plumme, kirsebær, vanilje, lær, sedertre og tobakk. Kunne lukte på denne i evigheter! Minner på mange måter om en bordeaux fra en varm årgang (f.eks 2003 eller 2009).
Moden frukt i munnen med silkemyke tanniner. Frukten er litt sødmefull, men det synes jeg mange modne viner får, uavhengig av region og druetype. Rund. Elegant og forførende. Lang lengde. Ingen bitterstoffer i avslutningen som ofte er vanlig med Amarone. Noe krydderi og mørke kirsebær merkes også, intet mindre enn fantastisk!
Ypperlig selskap til denne vinen var selvfølgelig min samboer samt noen biter med mørk sjokolade og parmesan. Det var ikke før etterpå at jeg saumfarte etiketten og fant ut av det stod 15,5 % alkohol på denne og det er mye i min vinverden. Men dette er så bra integrert og balansert at jeg ikke la merke til det og foretrekker heller dette enn mange barberaer fra varme årganger med høy alkohol.

1983 Oremus Tokaji Aszú Essencia
Ravfarget med en gyllen tone. Intens og ren nese bestående av valnøtter, aprikoser og rosiner. Super i munnen med de samme markørene som i nesen samt en tyktflytende følelse, en flott rikdom oppvises. Samtidig har den et flott syrespill som gjør den leken og som skaper en vanvittig balanse mot sødmen. Meget lang avslutning. Siste av en lot på tre flasker, denne flasken var best. Strålende til multer + fløte. Intet annet enn fantastisk og denne flasken blir garantert med når hele året også skal oppsummeres. Fakta: 222 gr/L RS, 8,9 gr/L syre. 9 % alkohol.

1999 Montevertine Pian del Ciampolo
Denne er innstegsvinen til Martino Manetti hos produsenten Montevertine i Toscana. Det er svært imponerende at denne holder koken enda ved 16-års alder.
Lys transparent rød farge. I nesen merkes aldringspreget i form av lær skogbunn og fioler. Noe kirsebær, granateple og sobert treverk kommer også frem. Kompleks! Minner også denne gangen mye om Burgund, en herlig eleganse. I munnen er det lyse røde bær, fruktig og kjølig. Likevel merkes en svak sødme i fruktbildet som gjerne kommer frem med lagring. Innsmigrende. Bra syre som sørger for friskhet. Dette er simpelthen en strålende moden Sangiovese!En like imponerende flaske ble tatt i fjor sommer. Drikk nå – 2019. Forresten ypperlig til risotto med steinsopp og ytrefilet av dåhjort.

1993 Louis Jadot Nuits St. Georges 1er Cru Les Boudots
Jeg begynner å få en forkjærlighet for modne røde burgundere. Det kan bli kostbart …
Lys rubinrød. Lyse røde bær, skogbunn og litt krydder i nesen. I munnen er det mye frukt i form av rips. Slank. Klassisk. Moden. Om jeg skal pirke litt: ørlite tynn i avslutningen. Ble mer syrlig etterhvert med mer luft. Drikk nå.

2007 Wittmann Westhofener Morstein Riesling GG
Var vel en av de første toppvinene jeg kjøpte fra Tyskland. Mange strides om lagringsevnen til disse vinene. Og ulike filosofier blant tyske vinmakere om hvordan disse vinene bør lages, veien blir til mens man går. Fra denne adressen har jeg alltid likt uttrykket.
Dobbeltdekantert og deretter oppbevart på flaske i 14 t før servering. Aroma av lime og moden sitron samt knust stein. En tydelig tropisk fruktkarakter i munnen og en heftig syre som holder det hele i sjakk, ren og pen. Leskende. Raffinert. Ikke så rik som mange andre 07 GG’ere. Strålende lengde. Selv etter mange timer luft er dette stramt. Drakk strålende nå. Min eneste flaske.