En flaske kjøpt på auksjon i Tyskland med IN fill og som ellers så ut til å være i bra stand. Korken kom ut hel, bare så vidt gjennomtrukket siste fjerdedel. Det oser av kvalitet på korken i alle fall. Rubinrød. Åpner beskjedent. Må ha en time med luft før det åpenbarer seg mer klassiske aromaer som sedertre, fiken, plommer og lakris. Litt solbær snek seg også inn etter ytterligere lufting i glasset. Medium intens nese. I munnen er det mørke bær og anis. Pen syre, men litt tynn kropp. Tilgjengelige tanniner. Litt kort lengde og litt kantete avslutning. En «proper claret» ville engelskmennene sagt, men mangler raffinement og litt flere nyanser, særlig på munnfølelsen. Fungerte bra til elgbiff med bearnaise, men også flott alene etterpå. Drikk nå. 89 p.
Måned: oktober 2014
SN: 1971 Giovannini Moresco Pajore barbaresco
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har en forkjærlighet for 1971-årgangen i Piemonte. Jeg har hatt usedvanlig flaks også med flaskene mine da ingen har vært ødelagt, måtte dette bare fortsette! Giovannini Moresco begynte å tappe sin egen vin i 1967 og holdt på frem til 1980(?). Da solgte han vinmarken sin til Angelo Gaja. Siden har det ikke vært laget en ren nebbiolovin herifra da Gaja begynte å dyrke fremmede druesorter her som han blander inn i sin vin kalt Sito Moresco. Det er ikke så lett å finne informasjon om Giovannini Moresco, men samtlige flasker drukket fra denne produsenten har vært strålende. Det er på en måte veldig synd at han ikke fikk laget flere årganger og at arven fra denne vinmarken ble så besudlet fra en av de mest fremtredende vinprodusenter i Barbaresco. Her følger et kort notat fra min opplevelse med hans utgave fra 1971-årgangen:
SN: 1971 Francesco Rinaldi Barolo
Flasken ble i sin tid kjøpt på vinauksjon i utlandet. Alltid en stor risiko med gamle flasker, men noen ganger dukker det opp flasker som har bra fill (nivå i flasken) og riktig farge. Det er to viktig parametre å vurdere før eventuelt kjøp. Man kan også spørre auksjonshuset om historikken til flasken, spesielt med tanke på hvordan den har blitt oppbevart. Da gjenstår det bare å håpe at flasken tåler transporten fra det store kontinentet og at man klarer å holde seg unna i inntil 3 måneder etter ankomst. Jeg pleier å gi flasker som har blitt transport gjennom flere land inntil 3 måneders karantene slik at innholdet får roet seg ned igjen. Gamle flasker har også en del bunnfall og derfor reises gjerne flasken opp noen dager før konsum, med andre ord så må det planlegges litt!