Påsken er for lengst over, men det er en høytid hvor mat og vin står i sentrum, i alle fall i huset til Jeppe. Det er også vår i luften og derfor ble støvet børstet av kulegrillen for årets første grillings. Noe uvanlig ble ikke lam lagt på tallerkenen i år, rett og slett fordi jeg var tom i fryseren og det faktum at lam er sesongvare på høsten. Men det var en del andre gode råvarer som fikk skinne på bordet. Et bredt spekter av viner ble smakt, alt tatt fra egen kjeller. Men det er jo tydelig at årstiden påvirker drikkemønsteret da flere lyse viner og en musserende fikk plass i glasset.
Måned: april 2016
Giuseppe Mascarello Barolo Villero
Familiefirmaet ble dannet i 1881 av Giuseppe Mascarello som det året kjøpte sine første vinmarker i Monforte d’Alba i Piemonte. I 1904 kjøpte hans sønn vinmarken og eiendommen Monprivato som senere har vært bærebjelken i produksjonen her. Fra 1985 har familien hatt monopol på denne vinmarken. Dagens generasjon er Mauro Mascarello og hans kone Maria Teresa. Hans første årgang var 1967 hvor han lagde en av årgangens beste baroloer. Fra 1970 er alle vinene vinifisert fra hver enkelt vinmark. Sønnen Giuseppe og datteren Elena er nå også aktive med. Selv om nye generasjoner er delaktige, er de her på gården svært tro mot sin tradisjon og historie. Dette innebærer lang maserasjonstid (opptil 25 dager) og lagring på store bottis. Jeg var så heldig å få besøke denne familien i mai 2011 på en av mine turer til området. Litt språkproblemer ble det siden bare moren i huset var hjemme, men Giuseppe kom til etterhvert. Det besøket ble toppet med Monprivato fra 2005 og 2006.
Men en annen vinmark som de får til veldig bra her er Villero som ligger i Castiglione Falletto. For meg byr denne på mye eleganse og den har en veldig flott fruktprofil mot lyse hagebær. Mange bommer blindt på denne vinen og havner i Burgund, kjennere fra begge områder har gjort dette når vinen har fått en viss alder. 2004 har nå alt man kan begjære i en begynnende moden barolo. Det lukter tjære, fioler, tørkede roser og litt lakris. Rød, syrlig og lys bærfrukt med noe nedslipede tanniner. Frisk syre og god ettersmak. Lang. Perfekt balanse!
2011-årgangen har også samme behagelige alkoholprosent på 13,5 som 2004. Mascarello lykkes svært bra med denne årgangen. Denne kan du drikke nå og også lagre videre i 10 år til, da får du kanskje tilsvarende opplevelse som jeg hadde med den strålende 2004. For meg fremstår Villero som et bedre kjøp enn Monprivato, den er ikke langt bak i kvalitet, men til en hyggeligere pris.