Første smaking for året 2015 i Vinklubben De Evige Vinmarker (VDEV) ble avholdt tirsdag 24. mars. Tema var Provence med hovedvekt på området Bandol. Dette er rødviner som kommer fra et forholdsvis varmt område i Frankrike og druene som benyttes er i hovedsak: mourvedre, grenache og cinsault. Jo mer mourvedre jo bedre! I varme årganger kan dette bli litt plumpt og søtladent (tenk CdP), vanlig alkolholprosent er på 14. Skuffende lite utvalg på Vinmonopolet om dagen fra dette området, det var et bedre utvalg for bare 2-3 år siden. Alle vinene servert halvblindt, det vil si at vi visste hva de ulike flightene inneholdt, men ikke rekkefølgen. Alle vinene ble dekantert 30-45 min. på forhånd. Det var kjærkomment med litt tygg til i form av et lammelår med to type sauser, en kremet saus og en sjybasert. Dette var virkelig matviner par excellence. Generelt synes jeg at bandol passet bedre til lam enn Trèvallon som har en blanding av druene Syrah og Cabernet Sauvignon (50/50). P.S ga ikke noe poeng denne gang.
Forfatter: Jeppe
Clair, Leusciatti, Ratzenberger og Wechsler
Helga ble innledet med hjemmelaget sushi på fredag. Makiruller med laks og reker ble rullet sammen. Til dette synes jeg de halvtørre rieslingene er det beste vinfølget. De kalles ofte for feinherb og opptrer med en sødme fra 15 gr/L til ca. 35 gr/L. Som regel foretrekker jeg Markus Molitor fra Mosel på dette området, men her har han fått en seriøs utfordrer fra et annet distrikt som jeg ikke forbinder med halvtørre viner, mer snarere toppen av tørre viner; Rheinhessen! Katharina Wechsler er ganske fersk som vinmaker, hun startet så smått i 2009 da hun ga opp jobben som journalist i Berlin og bestemte seg for å ta over familiens vingård, som tidligere hadde solgt alle druene eller vin i bulk. Hun rår over 14 hektar med vin i Westhofen, med flotte parseller i både Morstein og Kirchspiel, og har i tillegg en stor monopolmark, Benn.
En blindgjenger
De som serverer vin blindt har som regel en plan. En plan om at du skal mislykkes. Og de lykkes om regel da blindsmaking er det vanskeligste en vininteressert person kan utsettes for. Selv godt meritterte vinpersonligheter sliter når det som er i glasset er gjemt av en folie rundt flasken. Ofte finner verten frem en vin han selv har hatt problemer med å identifisere og vil teste om andre kan gå i samme fella. Her ble korken vist frem og vi fikk dermed sett årgangen, i dette tilfelle en 1999. Ok vinen ble skjenket og farge samt lukt ble vurdert. Vinen ble servert litt på den kalde siden og var litt reduktiv på duft så litt snurring i glasset var selvfølgelig på sin plass. Diskusjonen gikk straks livlig ut og flere bemerket en besnærende elegant nese så fort vinen hadde fått litt luft og høyere temperatur.
2010 Olivier Leflaive Puligny-Montrachet
Det er på vinteren at skalldyr og fisken smaker best. Det kalde klare vannet gir mer smak til alle artene i havet. Jeg har ikke bestandig så god tilgang til havets fristelser her i Innlandet, men når den lokale Mega-butikken hadde tilbud på skalldyr var det lett å bestemme seg for ferske reker, blåskjell og sjøkreps. Drikkefølge til dette bør være på den friske siden. Denne gangen ble det en chardonnay fra Burgund, laget av Olivier Leflaive. Jeg foretrekker Puligny-Montrachet fremfor f.eks Mersault til risotto med skalldyr som ble det jeg endte opp med å lage denne gangen. De vinene er litt friskere i stilen og har litt slankere frukt, mens Mersault ofte blir tyngre med mer fremtredende smør som en av hovedaromaene.