Et samarbeid mellom importørene Moestue Grape Selections, Blend wines og Podium wines samt en rekke gode vinprodusenter danner grunnlaget for vinmessen Vinfeber. I år fant dette arrangementet sted på Vulkan Arena, vis-a-vis Mathallen i Oslo. Ca. 40 bord var dekket med overvekt på franske vinprodusenter og her var det mye bra å få smakt, særlig fra representantene som kom fra Burgund. Det var også fem ølprodusenter tilstede. Planen var klar, møt opp tidlig og smak så mye du kan i løpet av de timene som var til rådighet før toget returnerte til Lillehammer. Hvitvin og champagne skulle smakes ført. Deretter rødvin. Og innimellom der et foredrag med Jasper Morris (MW).
Forfatter: Jeppe
Barolo og oksekjaker
Enkel og rustikk mat er gjerne det beste matfølge en eldre barolo kan få. Oksekjaker er en bestykningsdel på dyret som ikke er mye brukt, men som nå faktisk er blitt mer tilgjengelig for oss forbrukere i større grad enn før. Det kreves at disse kjakene får koke inn i mange timer, da gjerne i en blanding av både kraft og vin. Men hva gjør vel det når maten nesten lager seg sjøl i gryta og smakene blir så gode til slutt? Jeg fulgte en oppskrift laget av Kristian Moe og denne ligger ute på vindiskusjon.no. Det finnes flere gode oppskrifter på hvordan tilberede oksekjaker, bl.a på bloggen til heiamat.no. Vinvalget til denne retten ble en 1990 Roagna La Rocca e La Pira barolo. Denne vinen smakte jeg hos Luca Roagna ved første besøk i 2009 og da gjorde vinen et godt inntrykk på meg. Jeg fikk ikke tak i denne vinen til egen kjeller før våren 2013. En flaske tatt tidligere (oktober 2013) tydet på at den fortsatt var intakt, men jeg har i ettertid erkjent at denne flasken ikke kan ha vært helt optimal.
SN: 1986 Ch. Pontet-Canet
En flaske kjøpt på auksjon i Tyskland med IN fill og som ellers så ut til å være i bra stand. Korken kom ut hel, bare så vidt gjennomtrukket siste fjerdedel. Det oser av kvalitet på korken i alle fall. Rubinrød. Åpner beskjedent. Må ha en time med luft før det åpenbarer seg mer klassiske aromaer som sedertre, fiken, plommer og lakris. Litt solbær snek seg også inn etter ytterligere lufting i glasset. Medium intens nese. I munnen er det mørke bær og anis. Pen syre, men litt tynn kropp. Tilgjengelige tanniner. Litt kort lengde og litt kantete avslutning. En «proper claret» ville engelskmennene sagt, men mangler raffinement og litt flere nyanser, særlig på munnfølelsen. Fungerte bra til elgbiff med bearnaise, men også flott alene etterpå. Drikk nå. 89 p.
SN: 1971 Giovannini Moresco Pajore barbaresco
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har en forkjærlighet for 1971-årgangen i Piemonte. Jeg har hatt usedvanlig flaks også med flaskene mine da ingen har vært ødelagt, måtte dette bare fortsette! Giovannini Moresco begynte å tappe sin egen vin i 1967 og holdt på frem til 1980(?). Da solgte han vinmarken sin til Angelo Gaja. Siden har det ikke vært laget en ren nebbiolovin herifra da Gaja begynte å dyrke fremmede druesorter her som han blander inn i sin vin kalt Sito Moresco. Det er ikke så lett å finne informasjon om Giovannini Moresco, men samtlige flasker drukket fra denne produsenten har vært strålende. Det er på en måte veldig synd at han ikke fikk laget flere årganger og at arven fra denne vinmarken ble så besudlet fra en av de mest fremtredende vinprodusenter i Barbaresco. Her følger et kort notat fra min opplevelse med hans utgave fra 1971-årgangen: