Ved 10-års alder synes jeg det er greit å sjekke tilstanden om utviklingen på barolo. Har man mange flasker bør man sjekke oftere. Noe av det som er interessant ved denne hobbyen er å følge enkelte flasker over flere år for å få med seg de mange fasene en vin går i gjennom. 2005-årgangen i Piemonte er en mellomårgang. Det vil si kvaliteten og holdbarheten er ikke så bra som f.eks 2004 og 2006. Men de kan gi drikkeglede likevel og det på et tidligere tidspunkt. Mye råte preget årgangen da det regnet en del ved innhøstingen. De beste subområdene i Barolo var Castiglione Falletto og Barolo landsby. Denne kommer fra Serralunga og dette er mine inntrykk av vinen:
Kategori: Smaksnotater
Roagna 2009
Første gang jeg besøkte Luca Roagna var i juli 2009. Stedet var Paglieri i Barbaresco hvor familiehuset ligger ved vinmarken Paje. Dette var første gangen jeg var i Piemonte og en gryende vininteresse tok virkelig fart etter denne turen. Mye av dette skyldes nettopp Luca som oppviste et ærlig engasjement og dedikasjon til å lage elegante viner med en klar adresse. Mye av besøket fant sted i vinmarken og filosofien bak arbeidet her ble ettertrykkelig gjennomgått. Etterpå var det fatprøver av bl.a 96 La Pira barolo Riserva. Og inne i kjelleren ble flaskene raust åpnet, mens Luca fant det underholdende å teste oss blindt med flasker uten etikett. Sukk, jeg tenker fortsatt tilbake på en 1990 La Pira barolo som avsluttet et særdeles vellykket besøk. Nå er 2009-årgangen her og resultatet har blitt gjennomgående bra.
97 Valentina Cubi og 2004 JJ Prum WS Spätlese
Litt forhistorie: sommeren 2009 dro min samboer og jeg på vår første vintur til Italia. Områdene besøkt var Veneto (fruens vilje) og Piemonte (min vilje). Et av de bedre besøkene i Veneto (Fumane) var hos Valentina Cubi. Akkurat før vi ankom skylte det en haglbyge over området. Vi ble vel tatt i mot med egen paraply ute på gårdsplassen! Det var en litt trykket stemning og en smule bekymret dame som fortalte at hagl var en katastrofe for de skjøre druene. Hun ville helst ut og sjekke tilstanden i vinmarkene enn å ta seg av noen besøkende. Men været lettet litt og stemningen ble bedre, de amaronene som ble skjenket gjorde også sitt. Besøket ble noe kortere enn planlagt grunnet omstendighetene, men vi fikk en rask omvisning i kjelleren og hun fortalte villig vekk litt om filosofien bak vinene. Det endte med at vi kjøpte med en 1997 og 2004 Morar amarone herifra. Den flasken med 1997 har nå ligget i snart 6 år i diverse kjellere. På tide å få ånden ut av flasken …
Clair, Leusciatti, Ratzenberger og Wechsler
Helga ble innledet med hjemmelaget sushi på fredag. Makiruller med laks og reker ble rullet sammen. Til dette synes jeg de halvtørre rieslingene er det beste vinfølget. De kalles ofte for feinherb og opptrer med en sødme fra 15 gr/L til ca. 35 gr/L. Som regel foretrekker jeg Markus Molitor fra Mosel på dette området, men her har han fått en seriøs utfordrer fra et annet distrikt som jeg ikke forbinder med halvtørre viner, mer snarere toppen av tørre viner; Rheinhessen! Katharina Wechsler er ganske fersk som vinmaker, hun startet så smått i 2009 da hun ga opp jobben som journalist i Berlin og bestemte seg for å ta over familiens vingård, som tidligere hadde solgt alle druene eller vin i bulk. Hun rår over 14 hektar med vin i Westhofen, med flotte parseller i både Morstein og Kirchspiel, og har i tillegg en stor monopolmark, Benn.