En liten gjeng bestående av 5 personer trommet sammen en liten vertikal av Cappellano barolo fra 1961 til 1979. Som litt krydder ble en Giovanni Moresco Pajore Barbaresco 1970 tatt som aperitif. I tillegg hadde jeg med en 1978 Pio Cesare Barolo for å kunne representere denne viktige årgangen samt vise frem en annen stil enn Cappellano. 61, 64 og 67 ble åpnet ca. 4-5 t før konsum, kun luftet i flaske. 71 og 79 ble åpnet på plass og led i første runden av for lite luft (2,5 t). 78 Pio Cesare var den eneste som fikk et opphold på karaffel, da 3 timer (særs nødvendig). Cappellano er en tradisjonell produsent av baroloviner og modne flasker her i fra byr ofte på store opplevelser. Likevel er det en stor risiko med gamle flasker da man vet lite om hvilke liv de har levd med hensyn til lagringsforhold. Flaskene her så bra ut med tanke på fyllnivå og farge. Korkene som kom ut var også solide, kun et par korker gikk i oppløsning ved åpning. En annen ny opplevelse denne kvelden var bruk av Zalto Denk Art Burgund glass. De er laget uten bly og er dermed mye lettere enn f.eks Riedel. De gir også en «renere» nese, men kan også gi for mye av aromaer på samme tid noe som gjør det litt vanskeligere å sortere ut nyansene. Ubehagelige aromaer var også mer fremtredende. Tusen takk til verten på Kløfta for en særdeles flott vinaften!
Kategori: Smaksnotater
SN: 1971 Aurelio Settimo Barolo Riserva
En produsent jeg har fulgt i flere år og har også drukket mange årganger av deres barolo, men ikke noe eldre enn 1996. Nå var tiden inne for å drikke noe som var «modent». Flasken dukket opp og så bra ut med hensyn til fill og farge. Et herlig slør av et langt kjellerliv har satt sitt preg på etiketten og selve flasken. Det fantes riktignok to forskjellige tappninger av 71 Riserva hos Settimo, løsningen er å finne på baketiketten på flasken, men den var borte her. Det fantes en ren Rocche-utgave (sør-vest eksponering i vinmarken) og en med druemateriale fra vinmarken med sør-østlig eksponering av sola. Dette i følge Tiziana hos Settimo som nå driver vingården etter sin far, Aurelio.
Flasken stod oppreist et par dager før åpning for at sedimentene skal finne sin plass på bunn av flasken igjen. Korken kom ut hel og fin samt hadde en flott duft, flasken virker i orden! En liten skvett blir slått i et stort vinglass for å teste tilstanden. Fargen er nærmest brun og svært gjennomsiktig, slik skal moden vin være. Gir lite på duft og smak. Smaken er forferdelig egentlig, smaker myrvann. Etter råd fra mesteren sjøl på moden nebbiolo i Norge, så slås vinen over på karaffel og får et opphold der på 3 timer.