1990 Delas Hermitage MarquiseDet dukket opp en invitasjon fra vinmannen på Brøttum og da sier man ikke nei. En ledig helg for begge to og lørdagskvelden ble satt av. Jeg tok på meg å ordne en 4-retters middag. Vinmannen stilte med 4 viner til disse rettene. En flott kveld hvor alt stemte med både vin og match til rettene. Det enkle er ofte det beste, ikke noe trylleri fra kokkens side, og tre av rettene var laget på forhånd. Har skrevet noen små notater på vinene vi drakk oss i gjennom.
Full rekke med Roagna 2008Piemonteturen 2013 innebar et besøk hos Luca Roagna og denne gangen skulle han ta oss i mot i nye fasiliteter i Castiglione Falletto. Her har de vinmarken Pira og barolene kommer fra denne vinmarken. De eldste vinstokkene er fra pre-1937 (siste kjente nyplanting) og gir kompleksitet til vinene. Utbyttet er forholdsvist lavt. Store og flotte moderne lokaler er på plass i Castiglione inkludert en agriturismo hvor gjester kan overnatte. «Når man har plass kan man gjøre alt», sa Luca. For meg som har sett lokalene i Paglieri (Barbaresco) så er dette store kontraster. Denne lørdagskvelden skulle vi få servert 2008-årgangen som var forholdsvis nylig tappet på flaske. De fleste flaskene var tappet i september, mens Vigne Viti serien (tidl. Vecchie i 07) var tappet i august. Luca fortalte at de fleste av vinene hadde alkohol på 13,8 %, men det er 14 % som står på etikettene grunnet lovgivningen. Alle vinene ble drukket av Zalto burgund glass og flaskene hadde stått åpne 4-5 timer.
1995 Lisini Ugolaia Brunello 1995-årgangen i Toscana er vurdert til å være meget bra. Jeg har lest Kerin O’Keefe sin glimrende bok om nettopp Brunello og Montalcino-området i Toscana. Der har hun også noen årgangsbetraktninger som er dønn ærlige og som ofte kolliderer med de offisielle vurderingen fra konstortiet i Montalcino. For 1995-årgangen anbefaler hun enten å la ligge videre eller at de kan drikkes nå med varsom lufting. Jeg var nysgjerrig og åpnet en flaske som jeg har to av. Samtidig har jeg lovet meg selv å smake mer brunello i 2013 etter at jeg fikk et positivt bekjentskap med produsenten Caprili i 2012.
1961 og 1964 Cappellano baroloEn liten gjeng bestående av 5 personer trommet sammen en liten vertikal av Cappellano barolo fra 1961 til 1979. Som litt krydder ble en Giovanni Moresco Pajore Barbaresco 1970 tatt som aperitif. I tillegg hadde jeg med en 1978 Pio Cesare Barolo for å kunne representere denne viktige årgangen samt vise frem en annen stil enn Cappellano. 61, 64 og 67 ble åpnet ca. 4-5 t før konsum, kun luftet i flaske. 71 og 79 ble åpnet på plass og led i første runden av for lite luft (2,5 t). 78 Pio Cesare var den eneste som fikk et opphold på karaffel, da 3 timer (særs nødvendig). Cappellano er en tradisjonell produsent av baroloviner og modne flasker her i fra byr ofte på store opplevelser. Likevel er det en stor risiko med gamle flasker da man vet lite om hvilke liv de har levd med hensyn til lagringsforhold. Flaskene her så bra ut med tanke på fyllnivå og farge. Korkene som kom ut var også solide, kun et par korker gikk i oppløsning ved åpning. En annen ny opplevelse denne kvelden var bruk av Zalto Denk Art Burgund glass. De er laget uten bly og er dermed mye lettere enn f.eks Riedel. De gir også en «renere» nese, men kan også gi for mye av aromaer på samme tid noe som gjør det litt vanskeligere å sortere ut nyansene. Ubehagelige aromaer var også mer fremtredende. Tusen takk til verten på Kløfta for en særdeles flott vinaften!
