Lørdag 11. juli avholdt Thomas T. Holst sin etterhvert sedvanlige sommersmaking i Sandefjord. Heldigvis var jeg også blitt invitert hit denne dagen og jeg pakket med meg to viner av høy klasse, som var eneste kravet til denne smakingen. Det var opprettet et arrangement på dette via Facebook og her ble det avklart hvilke viner som skulle tas med, alt skulle serveres blindt så eneste ledetråden ble rødt/hvitt/musserende/søtt. Litt endringer i planene mine måtte til for å få til en balanse i porteføljen. Ene flasken min ble faktisk åpent dagen før og deretter transportert i bil med kjøler. Flasken var perfekt temperert ved ankomst og bare litt justering var nødvendig før servering senere utpå kvelden. Vi startet kl. 16 på verandaen til Thomas med lett aperitif før vi begynte på første blinde som var en musserende. Det er alltid hyggelig å møte nye folk med samme pasjon for god vin som jeg har selv og denne kvelden møtte jeg hele tre nye personer. Gjennomgående svært høy kvalitet på alle vinene denne kvelden og meget få flasker med direkte feil, bare en vin var korket! Mine korte inntrykk av vinene er sammenfattet her, det blir gjerne mindre skriverier utover kvelden grunnet hardt kjør på å komme gjennom alle vinene. Enkelte viner drukner litt i mengden da de ikke får nok tid i glasset og/eller til analyse, dessverre.
Ochota Barrels
Den mest spennende produsenten fra Australia på vinmessen Naturligvis i mai var Ochota Barrels. På stand nr. 42 stod Taras Ochota som er en forholdvis ny vinmaker, men en lovende som sådan. Historien begynner selvfølgelig på et surfebrett som var den tidligere lidenskapen. Men dette forandret seg rundt 2008 da den første bølgen av naturvin slo til på den tidligere fangeøya. Sammen med sine kone Amber ble altså vineriet Ochota Barrels født og de eier nå vinmarker i Adalaide Hills hvor de har en del gamle vinstokker i et kupert terreng. Overføringen fra jordsmonn via druemateriale til ferdig produkt på flaske klarer disse veldig bra!
2005 Cappellano Gabutti Otin Fiorin Pie Rupestris
Ved 10-års alder synes jeg det er greit å sjekke tilstanden om utviklingen på barolo. Har man mange flasker bør man sjekke oftere. Noe av det som er interessant ved denne hobbyen er å følge enkelte flasker over flere år for å få med seg de mange fasene en vin går i gjennom. 2005-årgangen i Piemonte er en mellomårgang. Det vil si kvaliteten og holdbarheten er ikke så bra som f.eks 2004 og 2006. Men de kan gi drikkeglede likevel og det på et tidligere tidspunkt. Mye råte preget årgangen da det regnet en del ved innhøstingen. De beste subområdene i Barolo var Castiglione Falletto og Barolo landsby. Denne kommer fra Serralunga og dette er mine inntrykk av vinen:
Roagna 2009
Første gang jeg besøkte Luca Roagna var i juli 2009. Stedet var Paglieri i Barbaresco hvor familiehuset ligger ved vinmarken Paje. Dette var første gangen jeg var i Piemonte og en gryende vininteresse tok virkelig fart etter denne turen. Mye av dette skyldes nettopp Luca som oppviste et ærlig engasjement og dedikasjon til å lage elegante viner med en klar adresse. Mye av besøket fant sted i vinmarken og filosofien bak arbeidet her ble ettertrykkelig gjennomgått. Etterpå var det fatprøver av bl.a 96 La Pira barolo Riserva. Og inne i kjelleren ble flaskene raust åpnet, mens Luca fant det underholdende å teste oss blindt med flasker uten etikett. Sukk, jeg tenker fortsatt tilbake på en 1990 La Pira barolo som avsluttet et særdeles vellykket besøk. Nå er 2009-årgangen her og resultatet har blitt gjennomgående bra.