1995-årgangen i Toscana er vurdert til å være meget bra. Jeg har lest Kerin O’Keefe sin glimrende bok om nettopp Brunello og Montalcino-området i Toscana. Der har hun også noen årgangsbetraktninger som er dønn ærlige og som ofte kolliderer med de offisielle vurderingen fra konstortiet i Montalcino. For 1995-årgangen anbefaler hun enten å la ligge videre eller at de kan drikkes nå med varsom lufting. Jeg var nysgjerrig og åpnet en flaske som jeg har to av. Samtidig har jeg lovet meg selv å smake mer brunello i 2013 etter at jeg fikk et positivt bekjentskap med produsenten Caprili i 2012.

Førsteinntrykket
Vinen ble åpnet ca. kl. 12 på dagen. Flasken hadde topp fyllnivå godt oppe i halsen, tett oppunder korken. Korken kom ut hel og oser av kvalitet på både lengde og utseende. Bare en liten rød prikk og gjennomtrekning i enden. En liten slant ble helt opp i glasset. Ga etter noen minutter lite og virket noe lukket, samtidig var det noe fristende frukt å spore så dette virket lovende. Litt før forberedelsene til middagen ble det tatt en avgjørelse om at vinen måtte over i karaffel for å kunne vise seg frem ordentlig til kjøttstykket som skulle bli servert senere. På dette tidspunktet var det noen urene aromaer av blod og jern. Dette er for meg defekte toner i en vin og de blåser sjelden bort med lufting. Men utrolig nok så gjorde tre timer i karaffel mye og vinen var «ren» igjen.

Opplevelsen av vinen
På farge er dette blodrødt (garnet red) og viser lite alder. Etter 7 timer med luft begynner dette å vise seg frem i form av moden kirsebær, fioler og skogbunn. Noe treverk (positivt her da det ikke er skjemmende fatbruk) som er godt integrert. Syren er det første som slår meg på smak, en formidabel struktur som har en ren Sangiovese-frukt til å backe det opp. Fruktfølelsen er av den modne typen. Vinen er kraftig, men tanninene er tilgjengelige og den tørrer bare svakt ut på avslutningen. Avslutningen er lang og innsmigrende (smatt, smatt). Skriker etter mat!

Dag 2
Av gode viner tar jeg alltid vare på en god slant til dagen etterpå for å se utviklingen med mer luft og for nøyere kartlegge eventuelt videre drikkevindu. Nå var det litt andre aromaer og det er jo spennende samt gjør vinen kompleks i uttrykket. Nå finner jeg lær (elsker det!) og litt te-blader.

Matfølge
Vinen ble hatt til sopprisotto med litt hjortekjøtt på toppen. En meget god kombinasjon! Dette hadde også godt til et stykke lam eller storfe. Saus er en nødvendighet for å spille på lag med vinen.

Konklusjon
Jeg synes fortsatt dette er litt for ungt for min smak. Trenger for tiden masse lufting. Neste flaske åpnes tidligst om 5 år! Samtidig gir den mye glede med mat til og oppviser fortsatt et potensiale til å bli bedre med ytterligere lagring. I forhold til riservaen fra Caprili fra samme år er dette et stort steg opp i både kvalitet og pris. Jeg gir den 94 poeng.