DN vinklubb (nå smak.no) arrangerte også i år en gjennomgang av hele rekken med barbarescoer fra produsenten Produttori del Barbaresco (heretter forkortet PdB). Arrangementet ble fort fulltegnet og 62 stk. møtte opp. Det var like mange på venteliste. Sjefen sjøl, Mr Aldo Vacca, hadde en like flott gjennomgang av historien, terroir, vinmaking og tradisjoner som sist. Han snakker utmerket engelsk og er grundig samt engasjert når temaet er vinmarker fra den lille landsbyen Barbaresco.

Årgangen 2008
De lager i gode år riservaer som kommer fra enkelte vinmarker i området og slippes på markedet 4 år etter innhøstingen. Importør til Norge er Better Wines og Geir Sviland kunne rapportere om at disse blir tilgjengelig 3. mai på Vinmonopolet. Allokasjonen er større i år kontra i fjor: 960 fl pr vinmark, i fjor var det 600 fl pr vinmark. Ca 35 % av det totale druematerialet fra 100 ha vinmark havner i disse nummererte flaskene. Resten brukes til å produsere en «Normale» og en lettere Langhe Nebbiolo. Årgangen bar preg av en ujevn vekstsesong, men en varm september sikret modent druemateriale og mange av vinbøndene var fornøyde etter innhøstingen. Analysene av druemosten var også positiv, der analyseres farge, sukkerinnhold og tanniner. Sammenligningen går i første omgang til 1990 i følge Aldo Vacca og det betyr at vinene har høyt innhold av alkohol (alle klokker inn på 14,5%) og virker særdeles modne. Det trekkes også linjer til 1999 og 1978, men sistnevnte årgang hadde nok enda større struktur. Det generelle inntrykket er at vinene i nåværende form oppviser mye frukt, høyt innhold av tanniner og fremtrer som «massive». De viser dog bedre syre enn f.eks 2007 på samme tiden ifjor og vil således ha et lengre potensiale for lagring. Det var vanskeligere å kjenne forskjellene mellom vinmarkene på 2008 vs 2007. Hardt arbeid med andre ord å smake dette ungt uten følge av riktig mat!

Varme viner i glasset
Jeg er også i år skuffet over at vinene ble servert på den varme siden og 5 glass med vin var fylt opp da vi ankom kl. 17.45. Det vil si at de ble for varme i glasset når vi begynte å smake ca. en time etterpå! Fordelen var at de fikk sårt tiltrengt luft for å åpne seg litt opp i aromabildet, men temperaturen blir fort høy i et lite kantinelokale hvor 62 mennesker sitter. Flight nr 2 var litt bedre da de flaskene ble tatt med til et kjøligere sted ved åpning, denne flighten fremstod da også som litt bedre. Jeg tar derfor et stort forbehold av mine vurderinger av flaskene! Jeg vil gjerne komme tilbake til disse vinene under andre omstendigheter da jeg tror at de har et potensiale. Men jeg liker ikke så påtrengende alkohol og varme. Det er nok frukt og tannin til å balansere dette, men med høy temperatur i glasset skinte dessverre alkoholen vel mye igjennom. Det er også bedre syre i denne årgangen enn f.eks 2007. En litt uhøytidelig rangering av de 9 vinene:

• Rabaja. Første glass ut i flight nr. 2 og fikk derfor riktige forutsetninger for vurdering mht temperatur i alle fall. Forholdsvis åpen på nese. Oppviser rød frukt. Elegant. Medium grip. Rik, fullmodene tanniner. Mere massiv enn f.eks Asili. Nydelig. Fra en vinmark preget av kalsium og kompakt jord.
• Pora. Første glass ut i flight nr. 1 (som vanlig). Men dette er kveldens overraskelse! Som regel den spinkleste og mest tilgjengelige vinmarken. Her er det tett og mørk frukt og et av kveldens mest solide tanninbitt. Enormt potensiale. Har som regel hoppet over denne vinmarken, i denne årgangen er det «må ha». Noe lukket på nese. Veldig flott frukt og syre. Balansert (blant de få). Mineralsk uttrykk.
• Ovello. En vinmark som er stor og har mange eksponeringer. Kalsium og leire dominerer. Åpen frukt. Smidig og flott lengde. Litt mindre tanniner enn Pora og Rio Sordo. Den eneste vinen jeg fant litt «kjøligere» frukt på. Nok en overraskelse!
• Asili. Som vanlig dyp og intens, men sjarmerende frukt. Virket litt lengre fremme i utvikling enn mange andre på nåværende tidspunkt. Veldig rik og elegant. Knytter seg litt sammen etterhvert. Eneste vinen jeg kjente lær på.
• Montefico. Mineraler. Litt mildere uttrykk/profil enn mange andre her i kveld, men dette pleier å være en vin som holder lenge. Fint strukturert.
• Montestefano. Sist ut. Kalles ofte baroloen av barbaresco. Her virker den veldig tilgjengelig. Full kropp på denne, enormt potensiale. Stålgrep i munnen.
• Pajé. Som regel en av mine favoritter og den jeg har mest av i kjelleren. Virker delikat og klart balansert. Snillere enn de fleste på tanniner. Mere floral og fruktig. Fløyel. Vil kanskje være en av de først tilgjengelige etter noen år.
• Muncagota. Menthol og eukalyptus. Floral og fullmoden. Fruit forward. Mere intens og kompleks enn mange andre. Vil holde en stund.
• Rio Sordo. Rik og søt frukt. Varm. Solid grip i munnen av druetanninene, snusleppe de luxe. For meg den svakeste vinmarken denne kvelden.

Vanskelig å vurdere potensiale, men dette vil nok holde mange år (2030-2040). Bra syre og frukt. Men noe overmoden og søt frukt i enkelte tilfeller og ikke helt for min gane. Nok en gang må jeg understreke at erfaringen med å vurdere så fersk PdB ikke er så stor samt at forutsetningene for vinene i glassene ble helt feil mht for høy temperatur og noe kort lufting. Andre inntrykk fra smakingen: Jørn Broll