Totalt ble det drukket ca. 150 flasker fra egen beholdning i 2015. Et kjekt verktøy for logging av konsum og innkjøp samt smaksnotater er Cellartracker. Hvor mye som også ble kjøpt skal ikke røpes her, men den totale beholdningen holder seg noenlunde stabil. Jeg omtaler her kun viner jeg har kjøpt inn selv, dette er ikke en skryteliste over alt som ble smakt i løpet av året, men som ble drukket og fulgt over tid, ofte med en matbit til. Ellers ble det gjennomført en del 10-års tester av ulike områder av viner som ble kjøpt på et tidlig stadie innen vininteressen. Det er gledelig at rød burgund 2005 er så bra som den hele tiden har blitt hauset opp til å være. Enklere viner fra årgangen er nå tilgjengelige og gir mye drikkeglede. Piemonte 2005 er også blitt testet med varierende resultat, for meg er det tydelig at Barbaresco gjorde det bedre enn Barolo i alle fall. En mellomårgang som fint kan og helst bør drikkes nå. Videre i Mosel viser 2005 at det er en årgang også for fremtiden, det gjelder i alle fall hvitvinene med restsødme. Her er en gjennomgang av de 10 beste vinene som ble drukket i andre halvdel av 2015.
Clusel Roch Côtie-Rôtie 2006
Jeg drikker altfor lite Syrah og har som mål å få rettet på dette i 2016. Dette hadde jeg forsåvidt i 2015 også, vi får se hvordan det går. Ut av glasset kommer det en duft av krekling, bjørnebær og litt pepper. Det er en klokkeren og frisk nese og vinen innbyr til flere snusdrag. Det lukter litt høst og norsk natur. I munnen er det kjølig rødbærsfrukt og god konsentrasjon. Fruktsødmen spiller på lag med elgbiffen på tallerken. Moderate tanniner. God lengde. Beskjedne 12,5 % alkohol. Alt er i balanse. Den er begynnende moden uten å ha de mest kjente trekkene mot lær og tobakk. Men etter mange timer viser den seg mer moden. Den drakk flott over 2 dager. 2006 er etter min mening en undervurdert årgang i nord-Rhône.
Jos. Christoffel jr. Ürziger Würzgarten Riesling Auslese ** 1983
Luftet noen timer i flasken. Pen gyllen farge. Ren nese med hvite blomster, tørket aprikos, rosiner og modne epler. Kompleks. I munnen tørkede tropiske frukter. Litt hul i midtpartiet. En strålende finish med pasjonsfrukt og lang lengde. 7 % ABV. Vet ikke hvor mye restsødme denne har. Min siste flaske, dette er uansett drikk nå. Moden riesling er deilig bare de ikke overdøves av unoter med lukt av petroleum.
P.S Ble prøvd mot villsvin som er anbefalt som en god match fra flere tyske vinmakere. Jeg lagde en ragu som putret mange timer i gryta og som hadde mye smak. Tilbehør ble potetmos og ristede traktkantareller. Selvsagt vet tyskerne hva de snakker om, dette var en god match. Den søte vinen smelter godt sammen med alle smakene fra raguen og tar etterhvert over podiet i munnen. Etter tre glass blir det hele litt mektig både fra mat og vin og noe friskhet savnes. Men absolutt verdt å prøve ut! Når jeg tenker etter er det kanskje Auslese trocken som burde vært prøvd, i alle fall en med noe mindre restsødme enn denne her.
Produttori del Barbaresco Riserva Ovello 1988
Meget bra fyllnivå (0,2 cm!) og korken kom ut hel. Rubinrød med brun kant. Litt spinkel og anonym rett fra flasken. En halvtime i karaffel fikset det! Her er det tobakk, lær, sur-søt frukt og noe tjære. I munnen møre røde bær, lett sødmefulle. Bra syrestruktur enda. Modne tanniner som er nedslipte og svært tilgjengelige. Kunne dog hatt litt lengre lengde og kompleksitet om jeg skal pirke og sammenligne mot det beste jeg har smakt fra dette kooperativet. Flasken kom fra en tysk vinauksjon og har holdt seg forbausende bra. Drukket til sopprisotto og det fungerer alltid bra med moden nebbiolo til denne retten.
Roagna Barolo La Rocca e La Pira 2004
PnP. Blir bedre med 5-10 minutters lufting i glasset. Åpner med typeriktig lukt av tjære og roser. Lær og edelt treverk etterhvert. Urter og blomster, kompleks og medium intens nese.
I munnen jordlige toner og flott rødbærsfrukt. Bra syre. Medium kropp. Avslutter med en saltaktig mineralitet, tørr og med en noe kort finish. Virker moden allerede, men vil sikkert eldes med stil. Drikk nå – 2024. Luca Roagna har alltid hatt en spesiell plass i Jeppes vinhjerte, helt siden et magisk besøk sommeren 2009. Jeg har fulgt denne vinmarken siden årgangen 2001 og frem til i siste årgang lansert (2010). Det var ikke uten grunn at denne ble valgt som følge til ytrefilet av villrein på min 40-års dag. Salute!
Domaine Pavelot Savigny-lès-Beaune 2005
Dekantert 45 min. (mest for å få opp temperaturen fra kald flaske).
Rubinrød. Funklende klar og ren pinotnese med innslag av bringebær og granateple. Litt skogbunn med tid i glasset. Lett kropp, men god syre som bringer frem den saftige frukten. Elegant og delikat. Snille tanniner. God lengde. Ypperlig til svin ytrefilet med soppstuing og savoykål. Hadde null forventninger til denne vinen som viste seg å bli en gledelig overraskelse en mandags kveld! Har heldigvis to flasker igjen. Drikk nå – 2018.
Denne ble kjøpt for mange år siden da interessen og kunnskapen om Burgund var veldig liten. Kun kjøpt pga årgangen. Det virker som om 2005 begynner å levere på lavere nivåer. Har lite SLB (heldigvis vil mange sikkert si) og har smakt lite fra denne appelasjonen. Men dette var klar pinotfrukt for lite penger (rundt 220). Uten tvil beste SLB jeg har smakt. Har lest mye negativt om denne vinen opp i gjennom årene, det virker bare som den trengte 10 år på å blomstre!
Domaine Bertheau Chambolle-Musigny 1er Cru 2006
Dekantert 30 min. Dyp rød. Det lukter kirsebær, jord, urter og litt granateple. Noe krydderi, trolig fra fatbruken. Flott pinotnese. Ren og pen munnfølelse med jordbær og knust kirsebærstein. Frisk og syrlig, god konsentrasjon. Munner ut i en god lengde. Kan trygt lagres videre. 2 flasker igjen. Jeg er litt mer positiv til 2006-årgangen i Burgund enn enkelte andre. Har enda ikke hatt noen spesielle dårlige erfaringer med egne flasker så langt. Det er jo uansett vanskelig å følge opp forrige årgang (2005). Disse var pent priset også, noe man kan se lenge etter i denne regionen nå til dags.
Weingut Keller Kirchspiel Riesling GG 2010
Dekantert frem og tilbake mange ganger, stod også åpen noen timer i flaske. Fantastisk og intens duft av aprikos, mango og sitronskall. Blomster og steinmineraler. Kompleks. I munnen er den svært bredskuldret med rik frukt, men med en vass balanserende syre. Det er enormt mye av alt, men det er så godt! Lang, fet og krydret avslutning, mineralske toner. Den beste Kirchspiel så langt! Fra den mye omdiskuterte årgangen 2010 som ga uvanlig høye syreverdier i Tyskland. Mange syrejusterte vinene sine, andre vinifiserte det de fikk fra naturens side. Jeg mistenker at Klaus Petter Keller gjorde det siste. Synd at den andre flasken jeg hadde av denne var korket.
Joh. Jos. Christoffel Erben Erdener Treppchen Riesling Spätlese 2005
Strågul. Sitrus, epler, pærer, aprikos, honning og en touch av kanel. Kompleks. Lett syrlig munnfølelse før sødmen kommer inn, perfekt balansert. Meget høy intensitet. Blir løftet av frisk grapefrukt som fokuserer og skaper nerve. Lime og mineraler preger den lange avslutningen, meget elegant. Dette blir for meg essensen av en perfekt Mosel-riesling. Alt hva man kan ønske seg i en halvmoden spätlese. De trenger som regel 10 år før de er i optimalt drikkevindu, noe denne beviste. Denne vil fint leve i 10 år til. Har dessverre bare en flaske igjen. Vanskelig produsent å få tak i, men kommer jeg over noe blir det som regel kjøp. Denne ble drukket til hjemmelaget speket andebryst med pære- og chili chutney til, en deilig kombinasjon!
Disznókö Tokaji Aszú Eszencia 1999
Denne ble fort utsolgt ved slippet i november, men kom inn igjen en liten periode før jul. Drukket over 3 dager. Dyp gyllen. Aprikos, nøtter og rosiner. Frisk syre og dyp frukt i munnen. Intens med en herlig konsentrasjon. Lang lengde. Synes den er vel ung enda. Vent 7-10 år til. Som vanlig en utmerket kombinasjon til multer med litt fløte. For meg noe av det beste som finnes av kombinasjoner med mat og vin. En klassiker!
Foradori Nosiola Fontanasanta 2013
Oppfostret 8 mnd på drueskallet i amforakrukker. Dekantert 3 t. Dette er en hvitvin som må behandles som en rødvin hva angår serveringstemperatur og bruk av glass. Det skjer svært lite under 14 grader! Men da kommer den til sin rett og oppviser en svært aromatisk nese bestående av hvite blomster, voks og litt mandel. I munnen er den lett kremet med en herlig fruktsødme med preg av gul frukt. Den har høy konsentrasjon og livlig friskhet, det florale går igjen også her. Den har en delikat avslutning med kun ørsmå bitterstoffer. Jeg synes italienske hvitviner har en tendens til å ha for dominerende bitterhet i avslutningen. Denne drakk enda bedre på dag 2 så dette kan trygt lagres. Denne kom inn som et dristig forslag fra importøren Non Dos til pinnekjøtt. Heldigvis så kontaktet jeg de på forhånd for å få opplysninger om riktig serveringstemperatur, bruk av glass og lufting. Da fikk jeg det beste ut av vinen. Utrolig kul hvitvin som ikke ligner på noe annet jeg har smakt!